Regjeringen la i dag frem Statsbudsjettet for 2022, foreløpige punkter lokalisert som er eller kan være av interesse for bioenerginæringen er satt opp under. Listen oppdateres.
Avgifter
- Regjeringen foreslår å øke CO2-avgifta med 28 %, fra 591 kroner per tonn i 2021 til 766 kroner per tonn i 2022.
- Regjeringen vil også innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen og trappe denne gradvis opp til «normalt» nivå.
- Regjeringen foreslår å redusere elavgifta med 1,5 øre per kWh.
Veibruksavgift
- For 2022 foreslås det å jevne ut satsene i veibruksavgiftene på biodiesel og mineralolje ved å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 6 øre per liter etter prisjustering og øke veibruksavgiften på mineralolje med 2 øre per liter etter prisjustering.
- For 2022 foreslås det å prisjustere veibruksavgiften på bioetanol.
- LPG: For 2022 foreslås det å øke avgiften slik at den tilsvarer 70 pst. av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Forslaget er i tråd med Stortingets forutsetning om en trinnvis opptrapping mot 2025.
Langskip – fangst og lagring av CO2
- Regjeringen foreslår en bevilgning på nær 3,9 milliarder kroner til CO2-håndtering i 2022. 3,45 av milliardene går Langskip.
- Regjeringen foreslår at OED får fullmakt til å pådra seg forpliktelser på 3,06 milliarder kroner i sammenheng med karbonfangst og -lagring hos Fortum Oslo Varme, dersom de får tilstrekkelig eigenfinansiering fra EU eller andre kilder.
Tilskudd til landbrukets utviklingsfond (LUF)
- Rammen på Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket økes med 15 mill. kroner til 112 mill. kroner for 2022. Det legges opp til tettere dialog mellom Innovasjon Norge og Enova for å bidra til mer sammenheng mellom programmene.
- Det avsettes 3 mill. kroner ekstra til tilskudd for levering av husdyrgjødsel i biogassanlegg til 12. mill. kroner for 2022.
- Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi
Rammen på 28 mill. kroner videreføres for 2022. Innenfor rammen skal 2,5 mill. kroner settes av til arbeid i regnskapsgruppa som skal følge opp klimaavtalen med jordbruket. Over programmet skal det, frem til jordbruksoppgjøret i 2022, blant annet gjøres en vurdering av mulighetene for praktisk utprøvingsprosjekt for å få bedre kunnskap om biokull i husdyrrom, gjødsellager og i planteproduksjon. - Forskning og utvikling
For 2022 blir avsetningen til forsking redusert med 5 mill. kroner til 77 mill. kroner
Enova
- Regjeringen har spissa Enova som klimavirkemiddel i den fireårige styringsavtalen for 2021-2024. I 2022 foreslår regjeringen at Enova blir tilført 3,4 milliarder kroner.
Nysnø Klimainvesteringer
- Regjeringen foreslår å øke rammen til Nysnø klimainvesteringer med 200 mill. kroner, hvorav 70 millioner kroner er risikokapital.
Forskingssenter for bærekraftig transport og Pilot-T
- Regjeringa foreslår å bevilge 25 millioner kroner til økt satsing på Pilot-T (utvikling og testing av nye mobilitetsløsninger) og nye forskingssenter for bærekraftig transport.
Grønn omstilling og innovasjon
- Regjeringen foreslår å styrke den grønne omstillingspakka Grønn plattform med over 250 millioner kroner i 2022, fordelt på Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Siva.
Klimabistand
- Norsk bistand til klima styrkes med 1,9 milliarder kroner. Regjeringa etablerer et nytt klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslepp. Klimainvesteringsfondet vil bli tilført 1 milliard kroner årlig over statsbudsjettet over 5 år. Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet, setter i tillegg av 1 milliard årlig av sin egen kapital til fondet. Norfund får ansvaret for å forvalte fondet. I tillegg er det en satsing på klimatilpasning i 2022.
Grønn skipsfart
- Satsingen på grønn skipsfart videreføres og styrkes. Regjeringa vil fortsette å støtte fylkeskommunene for å muliggjøre å prioritere lav- og nullutslippsløsninger på ferger og hurtigbåter. Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet blir foreslått videreført, med en ramme for nye tilsagn på 40 millioner kroner i 2022. Den nye satsinga MaritimeZero 2050 følgjer opp regjeringens arbeid for en grønn flåtefornying med 40 millioner kroner, øremerka til utvikling av nullutsleppsteknologi for større skip som opererer over lengre strekninger (se egen pressemelding).
Klimasats
- Regjeringen foreslår å doble ordningen støtteordninga Klimasats til kommunene med en ramme for nye tilsagn på 200 millioner kroner i 2022. Ordningen skal føre til at kommunene tar i bruk nye klimaløsninger, eller utfører ting på nye måter som gir lavere utslipp.
CO2-kompensasjon industri
- Regjeringen foreslår å videreføre den norske CO2-kompensasjonsordningen for industrien for perioden 2021–2030. Forslag til bevilgning i 2022 for utbetalinger for støtteåret 2021 er 2,8 milliarder kroner.
Jernbane
- Regjeringen vil bruke 300 millioner kroner mer til fornying av jernbanen enn anslaget for 2021. Videre foreslår regjeringen 51,8 millioner kroner til innfasing av nye togsett og 76 millioner kroner til kjøp av brukte vogner for å holde togtilbudet i hevd i vente på nye fjerntogsett.
- Til å videreføre tilskudd for overføring av gods fra veg til bane foreslår regjeringen å bevilge 82 millioner kroner.
Sirkulær økonomi
- Regjeringen vil bruke 30 millioner kroner til ordninger for å forvalte ressursene bedre i en grønn, sirkulær økonomi (se egen pressemelding). Midlene skal blant annet brukes til tiltak for å hindre matsvinn, skape digitale markedsplasser og legge til rette for ombruk.
