Klimaplan for 2021-2030 ble lagt frem fredag forrige uke. Regjeringen tar sikte på økte klimamål ved å redusere 45 % av utslippene innen 2030 sammenliknet med 2005. Bioenergi trekkes frem gjentatte ganger i klimaplanen, med stort fokus på å kutte utslipp i transportsektoren med el, biodrivstoff og biogass. Planen setter også stort fokus på bærekraftig forvaltning av skog og grønne arealer.
Regjeringa vil øke avgiftene på utslipp av klimagasser og samtidig senke andre skatter og avgifter for de gruppene som treffes av avgifta. Hensikten er å bidra til at det bli mer lønnsomt å velge klimavennlig. CO2- avgifta, som i dag er på omtrent 590 kroner, vil gradvis økes fram mot 2030 til 2 000 kroner målt i faste 2020-kroner.
Transport og offentlige innkjøp
Regjeringa vil erstatte fossilt drivstoff med bærekraftig biodrivstoff i vegtransport, anleggsdiesel, luftfart og skipsfart. Omsetningskravet for vegtransporten skal øke mot 2030, slik at volumet av biodrivstoff som vi har i dag, blir holdt ved like. I tillegg tar regjeringa sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og i skipsfart fra 2022. Kravet for anleggsdiesel skal gradvis bli trappa opp til samme nivå som omsetningskravet for vegtrafikken. Regjeringa mener det bør være et felles omsetningskrav for vegtrafikk og anleggsdiesel, og vil vurdere om dette kan gjelde også for skipsfarten. Regjeringa vil vurdere, og eventuelt justere, omsetningskrav for biodrivstoff med to års intervall, første gang i 2022. Regjeringa vil se an erfaringene med omsetningskravet for avansert biodrivstoff i luftfart og deretter vurdere en mulig opptrapping.
Det skal stilles klimakrav i flere offentlige innkjøp. Det gjelder eksempelvis anbud innen anlegg i transportsektoren. Regjeringa tar sikte på å legge til rette for at anleggsplassene i transportsektoren skal være fossilfrie innen 2025.
Jord-, skogbruk og energi
Det er videre hyggelig lesning at skog og bioenergi anerkjennes som gode klimatiltak. Et utdrag fra klimameldingen viser til dette:
«På land har Norge et stort potensial for produksjon av bioenergi gjennom ressursene i skog og jordbruk. Å utnytte bærekraftig biomasse til energi og varme er en vinn-vinn-løsning, særlig om det erstatter fossil energi. Sammen med kollektive løsninger som fjernvarme og bruk av spillvarme kan stasjonære varmeløsninger som benytter biomasse, gi økt fleksibilitet og bidra til å avlaste strømnettet i perioder med høy belasting. Videre er det et potensial for å utnytte skogsavfall og restråstoff fra skogindustrien til produksjon av avansert biodrivstoff. Biomasseressursene er ellers en viktig forutsetning for ulike karbonnegative teknologier, eksempelvis kraftproduksjon med fangst og lagring av biogent karbon.»
Regjeringa legger til grunn en gradvis utfasing av bruken av fossile brensel til energiformål i industrien utenfor kvotesystemet fram mot 2030 og bruken av fossil gass til midlertidig byggvarme og byggtørker fram mot 2025. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er den gradvise opptrappinga av CO2-avgifta. Ved behov vil regjeringa fortløpende vurdere ytterligere virkemidler, og også eventuelt forbud.
Det at bioenergi blir anerkjent for sitt store potensiale i klimaplanen er svært positivt og kan øke mulighetene for fremtiden.
Nobio ser frem imot å følge utviklingen som følge av klimaplanen.