Oppvarming må ikke være elektrisk

De siste ukene har vi sett nye rekorder i strømprisene. Samtidig øker presset på kraftsystemet, både som følge av elektrifisering av industri, transport og nye næringer. I en slik situasjon er det avgjørende at vi bruker strømmen der den gir størst samfunnsverdi.

I januar konstaterte også Peer Olav Østli, konserndirektør for systemdrift og marked i Statnett, følgende, om den belastende strømbruken: – Det kalde været over store deler av Norge medfører at vi nå bruker mer strøm på oppvarming og det er nok hovedforklaringen på den nye rekorden.

Denne belastningen på kraftnettet kunne vi vært foruten med en bedre balanse mellom bruk av kraft og fjernvarme. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming, naturlig nok.

Den enkleste måten å generere mer kraft på, er å flytte energiene vi i dag bruker til oppvarming – bort fra kraftnettet og ned i fjernvarme-rørene i bakken. Dette er også den enkleste måten å frigjøre kapasitet i nettet på. Investeringene i nytt nett kan reduseres betraktelig.

Endring av energimerkeforskriften tar ned risikoen i kraftnettet

Det trengs politisk vilje og handlekraft for at også Norge i større monn tar i bruke overskuddsvarme til oppvarming. Det kan likevel sees på som en god start at regjeringen med statsråd Aasland i spissen, valgte å endre energimerkeforskriften, slik at bygninger med fjernvarmeoppvarming/vannbåren varme blir premiert og ikke straffet.

1. januar trådde ny energimerkeforskrift i kraft. En liten justering og gratis politisk endring, som har enorm påvirkning for framtidens energietableringer i nybygg og for energisystemet i sin helhet. Flere byggeprosjekter sto på vent for å se om vannbåren oppvarming ville lønne seg i den kommende endringen. Heldigvis landet endringen på en riktig vekting av bioenergi og fjernvarmeoppvarming. Bor du nå i et bygg som ikke belaster kraftnettet med strømoppvarming, så får du grønne lån og et godt energimerke. For byggnæringen blir disse leilighetene mer verdt og lønnsomme.

Energimerking bør ikke bare handle om energieffektivitet i det enkelte bygget, men også om hvordan ulike løsninger virker sammen i energisystemet som helhet.

Strøm er en høyverdig energibærer. Den bør prioriteres til formål der den er vanskelig å erstatte – som industri, digital infrastruktur og elektrifisering av transport. Å bruke store mengder strøm til romopp-varming, der alternative fornybare løsninger finnes, er ikke system-effektivt i en tid preget av knapphet.

Endringer av energimerkeforskriften styrker bered-skapen

Et robust og framtidsrettet energisystem krever mangfold. Det er vanskeligere å ta ut infrastruktur som ligger i bakken. Enten fienden er et uvær som Amy eller en fremmed makt, så står energisystemet vi har i bakken sterkere enn kraftlinjene over oss. Også i Norge trenger vi begge deler. Fjernvarmestrukturen har heldigvis stått seg gjennom krigen i Ukraina, og under uværet Amy stod fjernvarmestrukturen urørt der kraftlinjene var rasert.

Vi håper statsråd Aasland vil gjøre flere nødvendige grep for å bygge opp fjernvarme og bioenergi i denne regjeringsperioden. Skjer det ikke nødvendige satsinger, så vil Norge bygge den ned, ikke opp. Det vil være som å ta bort bærebjelken i energisystemet.

Fjernvarme er en viktig del av løsningen – både for å avlaste kraftsystemet, dempe strømprisene og styrke energiberedskapen. Dette perspektivet må også ligge til grunn når energimerkeforskriften og rammevilkår utformes.

Fjernvarme basert på bioenergi, overskuddsvarme og avfall kan levere trygg, fornybar varme – uten å belaste kraftnettet, særlig i de periodene der strømbehovet er størst.