Miljødirektoratet overleverte i dag (31.01.20) sin rapport til regjeringen om hvordan Norge skal kunne kutte sine klimagassutslipp, i ikkekvotepliktig sektor, med 45 prosent innen 2030. Rapporten har fått navnet Klimakur 2030. Nobio har sett nærmer på hvilken rolle bioenergi er tiltenkt i disse kuttene.
Klimakur 2030 er utarbeidet av en faggruppe ledet av Miljødirektoratet. Gruppen har ellers bestått av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.
Rapporten peker på at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Hele 40 millioner tonn CO2 i årlige utslipp kan kuttes.
Over 1/4 av disse kuttene skal taes innen transportsektoren og 5,1 tonn kutt skal skje innen oppvarming. Det meste av dette er tenkt at skal skje med effektivinfisering og el. Det legges opp til en økning av bioenergi fra 16 TWh i dag til totalt 18,7 TWh i 2030.
Som et resultat av den generelle utviklingen og tiltakene i rapporten er det forventet av vedfyringen i husholdningen vil reduseres og volumet av biodrivstoff, som omsettes som en del av omsetningskravet, vil falle. Det siste er basert på en premiss om at omsatt volum av fossilt drivstoff vil gå ned i takt med overgang til el i transportsektoren. Fast virke som flis og pellets skal derimot øke. Innen transport vil forbruket av biogass og avansert biodrivstoff, utenfor omsetningskravet, øke.
Den forventede utviklingen av biodrivstoff (både flytende og biogass), om rapportens anbefalninger følges, vises i figuren under.
Det er viktig å understreke at rapporten kun tar for seg ikkekvotepliktig sektor og at det forventes en økning i bruken av bioenergi i industri og luftfart parallelt med disse tallene.
Rapporten anbefaler generelt at biomasse i hovedsak skal prioriteres til høyverdige produkter og at man i hovedsak bør benytte avfallressurser til energi. Det anbefales også at man innfører de samme bærekraftkriteriene for all bioenergi som i dag kun gjelder for biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet. Dette for å hindre en forskyvning av eventuelt uønskede effekter av økt uttak av biomasse. I dag anvendes ikke disse kriteriene for biogass, biofyringsolje og fastbrensel.
