Omklassifisering av biodrivstoff basert på palmeoljerester

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, gjort en ny vurdering av palmeoljeresten PFAD (Palm Fatty Acid Destillate), og endrer klassifiseringen fra avfall/rest til biprodukt med virkning fra 1. januar 2017. Omklassifiseringen innebærer at biodrivstoff basert på PFAD omfattes helt og fullt av EUs bærekraftkriterier.

I Norge er det krav om at 5,5 prosent av alt drivstoff som omsettes til veitransport skal være biodrivstoff. Biodrivstoffet som brukes for å oppfylle dette omsetningskravet er omfattet av bærekraftkriterier i EUs fornybardirektiv.
Bærekraftkriteriene består av to deler: Krav til reduksjon i klimagassutslipp og arealkrav. Arealkravet skal sikre at det for eksempel ikke er hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen, noe vi vet er en utfordring i tropiske områder.
Biodrivstoff som er produsert av råstoff klassifisert som avfall/rest fra produksjonsprosess må oppfylle kravet til reduksjon i klimagasser, men trenger ikke oppfylle arealkriteriene. Råstoff klassifisert som biprodukt må oppfylle begge kravene i bærekraftkriteriene.

– Omklassifisering av PFAD til biprodukt innebærer en skjerping av kravene til dokumentasjon for hvordan og hvor råstoffet er produsert, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding. 

I dag oppnår de som bruker biodrivstoff basert på avfall/rester, for å oppfylle omsetningskravet, en økonomisk gevinst fordi det i henhold til regelverket gir såkalt dobbelttelling. En liter av denne typen biodrivstoff teller som to liter. Man trenger dermed mindre biodrivstoff for å oppfylle omsettingskravet. Nå som PFAD omklassifiseres vil det ikke kunne dobbeltelles.

Klassifisering som avfall/rest eller som biprodukt

Klassifisering av PFAD som rest fra produksjons-prosesser medfører:

  • Mulighet for å dobbeltelle biodrivstoff produsert av PFAD i oppfyllelse av omsettingskravet.
  • Arealkriteriene trenger ikke å være oppfylt.
  • Klimagassutslipp beregnes kun fra innsamlingspunktet, det vil si utslipp fra dyrking av palmetrær er ikke er tatt hensyn til.
  • Krav til reduserte klimagassutslipp på 35 prosent per i dag (50 prosent fra 2017) må være oppfylt.
  • Sporbarheten må være tilgjengelig tilbake til industriell fremstilling der PFAD oppsto.

Klassifisering av PFAD som biprodukt fra produksjons-prosesser medfører:

  • Ingen mulighet for å dobbeltelle biodrivstoff produsert av PFAD.
  • Arealkriteriene må være oppfylt.
  • Klimagassutslipp beregnes inklusive utslipp knyttet til dyrking.
  • Krav til reduserte klimagassutslipp på 35 prosent per i dag (50 prosent fra 2017) må være oppfylt.
  • Sporbarheten må være tilgjengelig tilbake til geografiske arealet der palmetrærne dyrkes.

PFAD er et restprodukt som oppstår ved produksjon av palmeolje, og noe som må fjernes fra palmeoljen før den kan brukes til andre formål. PFAD brukes blant annet til å produsere såpe, stearinlys, dyrefôr og HVO-biodiesel. I palmeoljeproduksjonen utgjør PFAD ca. 5 % mens palmeolje utgjør 95 % av produktet (Miljødirektoratet 2016).

Les hele saken på Miljødirektoratets sider.

Bli den første til å kommentere på "Omklassifisering av biodrivstoff basert på palmeoljerester"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*